Z står for Zalo.    Flaska har vært fast hjelpemiddel på kjøkkenbenken helt siden barndommen.

“Den første Zalo-flasken ble produsert på Lilleborgs fabrikker i 1952. Da Zalo ble lansert het produktet Salo med S, men dette ble endret til Zalo i 1953.”

Etter noen kjappe snitt med saksa og noen lettvinte sømmer hadde vi nye puter til kjøkkensofaen.

Noen timer med symaskina, tenking og fundering, litt hjelp av sprettekniven.

Ny yndlingsveske!

Y står for Yr.no.  En hyppig besøkt nettside gjennom januar, februar og nå ut i mars.  Aldri noen sinne jeg har vært så opptatt av været som denne vinteren, tror jeg.  Først var det gleden over den fine, hvite, lysende snøen.  Den varte lenge.  Sammen med den bodde redselen for tunge, våte dråper.

Så kom ønsket om å få slippe måking og gjensnødde veier og tun.  Men gleden lå der fortsatt, innerst og bakerst.

Nå klarer morgenen og dagen å gi lys helt av seg sjøl, så nå har jeg ikke bruk for snølyset lenger.  Det jeg trenger nå, er sol og varme som kan få det til å sukke og surkle og renne og strømme.  Så trenger jeg enda mer sol og en god porsjon regn, for at farger og liv skal få spire og gro enda en vår.

Vinter og snø ønsker jeg velkommen tilbake i slutten av november.

X står for…. 

Nei, X er ingen dagligdags bokstav.  Jeg spiller ikke xylofon, har ikke studert xenografi og lider heller ikke av xerasi.  Riktignok har jeg noen x-kroker i veggen, men x-kroker er kjedelig billedmateriale. 

Så da setter jeg heller et stort X i taket (riktignok imaginært) for at jeg er ferdig med toppen til veggteppet jeg har nisydd på i februar.  Nå skal det quiltes og avsluttes før det skal få pryde stueveggen.

Jeg gleder meg til mer intelligente X-innlegg fra de andre abc-bloggerne.

W står for Watt.  Her i huset må vi tilbake til 2001 for å finne en februarmåned som har krevd like mange kilowatt-timer som i år.  Brrr.  Godt det snart er vår.

Stor fil på flickr, hvis du har lyst til å printe ut.

Det ble plutselig bråstopp i forholdet mellom alfabetet og meg.  Sånn er det når blogglysten forsvinner som dugg for sola.  Jeg prøver meg på tre i slengen i dag og bestemmer at T, U og V står for Temmelig Uvanlig Vinter.

Nå har vi hatt snø på bakken siden før jul.  Og ettersom vi får stadige påfyll så begynner det å anta mengder som er mer vanlig på andre kanter av landet enn her.

Da klokka nærmet seg halv fem i dag tidlig fikk jeg ikke sove mer.  Jeg fant ut at jeg kunne begynne på snømåkejobben som måtte til for å få bilen på veien.

Utpå formiddagen hadde jeg kommet hit.  Det store problemet er å finne ut hvor i all verden en skal gjøre av snøen. 

Selvom snøen er aldri så lett og fin blir det tungt å bære den lange veier.  Heldigvis trådde ungdommen til.  Og med stor snørydder lånt av naboen ble det vei i vellinga, stabling i høyden og til slutt plass til tre biler igjen.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Det gjenstår å se om jeg klarer å finne på noe lurt til de siste bokstavene i alfabetet.  Stort sett bare kinkige bokstaver igjen…

To løpere i vårlige farger.  Den lange er min, den korte skal bli gave litt senere på året.  Mønsteret er fra Hanne Asplin Firman si bok Slipp fargene løs! – med lapper.